Der er ingen ting i verden så stille som sne

Og jammen meg ble det snø. Masse snø! Jippi! Jeg vil bake pepperkaker, men det er kanskje litt tidlig..

I morgen er det OD. OD er en forkortelse for Oprasjon Dagsverk og er en solidaritetsorganisasjon, for å hjelpe andre til å hjelpe seg selv, og alle OD prosjektene er med på å gi større mulighet til utdanning. Årets OD prosjekt heter Kunnskap gir superkrefter og i år går pengene til Bangladesh. I dette landet har kvinner ingen rettigheter og får knapt vise seg offentlig uten en mann. Mange jenter blir giftet bort i svært ung alder og blir deretter brukt som vaskehjelp i svigerfamiliens hus. Nylig ble et utdanningsprosjekt som heter Shonglap startet. Dette er et tilbud for jenter mellom 11 og 19 år. Her lærer de å lese og skrive, men også om hygiene, helse og rettigheter. Ved å jobbe for å tjene inn penger til OD er vi med på å skape en forandring. Alle har rett til utdannelse, uansett hvor man kommer fra.

I natt kommer årets første snø!

Overskriften sier vel det meste : D

Peter Pan

I fjor høst og vinter gikk teaterstykket om eventyrgutten Peter Pan på Det Norske Teateret i Oslo. Historien handler om tre barn som ikke vil bli voksne. De får besøk av den flyvende gutten Peter Pan som bor i drømmeland. Han forteller om landet der man ikke blir voksne, hvor det finnes feer, pirater og havfruer. Han lokker dem med seg til Drømmeland. Historien er skrevet av J. M Barrie og ble første gang spilt i 1904. Han skrev stykket etter møtet med tre barn. Den ene gutten het Peter og det er ham Peter Pan er kalt opp etter. Dette er det laget en kjempefin film om som heter Finding Neverland. Oppsetningen på Det Norske Teateret var helt fantastisk. Kostymene, flyvingen, scenografien, skuespillerne, alt. Man ble bare helt fortryllet der man satt. Barna i salen lot seg ikke be to ganger om å rope "Eg trur på fear" for å redde Tingeling. Selv om denne historien egentlig er skrevet for barn tror jeg denne oppsetningen var like utrolig for både voksene, gamle og barn. Og historien har et viktig budskap om at selv om man er voksen må man prøve å bevare noe av barnet i seg.

Which Witch

Idag har vi snudd klokken en time tilbake. Det vil si at vi har fått en hel time, men også at solen går ned enda tidligere og står opp enda senere. Men dagen idag har faktisk føltes kjempelang! I morgen når vanligvis står opp 7.30 er klokken bare 6.30 og jeg kan ligge å dra meg under den varme dynen en hel time ekstra. Noen fordeler må man jo ha!
Igår var jeg hos Hanna og vi gjorde ferdig kollasjbladene. Eller, jeg fikk gjort ferdig det til henne, men jeg har enda ikke fått mitt, så jeg venter i spenning. Etter å ha vært hos Hanna, dro mamma og jeg på teater. Vi så Which Witch på Det Norske Teatret, og det var kjempe bra. Alle skuespillerne var kjempeflinke, både til å synge og spille. Jeg elsker å være på teater! Følelsen når man forventningsfull kommer inn på teateret, går og henger av seg jakkene og venter på at det skal starte. Den spenningsfylte følelsen når de ringer i bjellene som signaliserer at man skal gå å sette seg i salen. Følelsen når man går inn i dørene til den store teatersalen og finner plassene sine. Følelsen når teppet og opp og teateret starter. Følelsen av teater. :)

Kollasj

Idag da jeg var hos Hanna bestemte vi oss for å gjøre noe annet enn å sitte på daten, se på film eller tv så vi fant ut at vi skulle lage bladkollasj; klippe og lime og sette sammen et eget blad som vi når vi er ferdige skal gi til den andre. Det var faktisk kjempegøy! Vi skal fortsette i morgen og jeg er veldig spent på det ferdige resultatet. :)

Soloppgang i seneste laget

Nå begynner det virkelig å bli vinter ute. Det er bekmørkt når jeg våkner og det er nesten så jeg ikke tror på at det er morgen når vekkerklokken ringer. Solen står først opp på vei til skolen, noe jeg synes er litt i seneste laget. Min kjære gradestokk ligger sjelden over 5 grader. Jeg får vel leve med det. Og nå er det jo ikke så lenge til jul heller!
Idag har jeg vært hos Maria (Saki). Vi hadde det gøy med macen hennes og gikk amok med web cameraeffektene. Utrolig gøy!:D

Geologisk tur til Kolsås

Idag hadde vi vår geologitur opp til Kolsås med klassen. Vi har nå hatt geologi i hovedfag i to uker og kan nesten de geologiske tidene både forlengs og baklengs. Vi tok bussen ut til Sandvika og begynnte turen med å gå opp til den såkalte "Kjærlighetsbenken", hvor vi tok en liten pause og nøt utsikten, mens læreren fortalte om kambrosilurlagene, før vi gikk akkuratt samme vei ned igjen. Deretter gikk turen gjennom hagen til en en 90 år gammel dame som nesten ikke kunne se, men hun smilte og sa at syntes det var så hyggelig med et lite besøk. Sånne gamle damer skulle det vært flere av. Turen gikk videre gjennom noen villaområder og vi kunne såvidt skimte Kolsåstoppen langt der borte, og tanken på at vi skulle helt opp dit, var ikke oppmuntrene. Vi hadde små stopp underveis hvor læreren fortalte og de forskjellige steintypene og tidene, og vi fikk beskjed om at det var frivillig å gå helt om, men at alle skulle gå til den første toppen. Da vi omsider hadde klatret og kavlet oss opp dit fikk vi se en fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. Da de andre slappingene gikk nedover bestemte jeg og noen få andre oss for å fullføre turen ved å gå helt til toppen, som bare var noen hundre meter lengere opp. Og det var verdt det. Det var stupbratt ned, men kjempefin utsikt og kraftig vind, men vi fikk tatt noen fine bilder. Itillegg ble det strålende vær!
Alt i alt var det faktisk en kjempefin tur :)

Viva Italia!

I sommerferien var jeg i den lille byen Silvi Marina i Italia. Der var det fantastisk fint og veldig varmt. Det ble mye bading, isspising og soling. JEG SAVNER SOMMERN!
Kjøpte Ray Ban, Wayfarer briller av en mann som sto og solgte solbriller helt nede i strandkanten. :)
Den gamle delen av Silvi Marina ligger litt oppe i høyden og hadde utrolig mange gamle fine bygninger og en fantastisk utsikt.
Huset jeg en gang i fremtiden skal kjøpe. :D
Stranden.
Godterivogn på et marked i nabobyen. Yummi.
Gamle delen av Silvi Marina. Nedenfor ser vi den nyere delen.


Italia har noen av verdens smaleste gater. De er utrolig sjarmerende!

Stress

Dagen idag har bare vært stress. Først stresse med å stå opp, så stresse til Huseby loppemarked, så stresse ned til Sentrum Scene hvor vi hadde generalprøve til korkonserten i kveld. I morgen skal være hviledag. Bortsett fra at jeg må gjøre ferdig silkeboken til mandag. Ah.. Jaja.

Vi ser verden gjennom et speil, i en gåte

Igår var endelig premieren på filmen "I et speil, i en gåte" basert på boken av Jostein Gaarder.
Hedda og jeg skyndte oss hjem etter gymmen, spente og forventningsfulle. Vi vimset litt rundt, spiste og fikk gjort litt lekser, før vi pyntet oss. Og som alltid når man har dårlig tid og skal pynte seg, føles ingen ting riktig å ha på seg, og man finner ingen ting av det man leter etter. Da vi omsider var ferdigpyntet dro vi i hall hast ned til Colosseum kino hvor vi møtte Fay, Aleks og moren, faren og brødrene til Maria (Saki). Det var satt ut store , høye fakler og det var lagt ut en rød løper som det nå samlet seg folk rundt. Vi fikk presset oss frem blant mengden og sto å trippet mens vi ventet på Maria og de andre skuespillerene. Da de omsider kom, entret Maria med stil og gikk proft nedover den røde løperen med han som spiller den spanske gutten, Sebastian, ved sin side.
Vi gikk inn på kinoen, og Hedda og jeg fant plassene våre på rad 11, ved siden av Maria. Da omsider alle hadde satt seg var det tid for taler. Alle skuespillerene og de andre som hadde vært med å skape denne filmen ble kalt frem foran lerretet. Da det var Maria's tur sa regissøren masse fine ting om henne, før han bad henne om å komme ned foran publikum.
Filmen startet, og mange tårer måtte tørkes. Filmen var utrolig fin, trist, dyp og rørende, og skal absolutt sees igjen. Maria spilte kjempebra og det var utrolig morsomt å se henne på film.
Så gratulerer Maria, med en fantastisk nydelig film og strålende skuespillerprestasjon.
Etter filmen var dro vi videre til premierefest på Kunstnernes Hus. Der var det satt opp mange fakler rundt hele inngangen, hengt opp diskokule i taket, det var dempet, blålig lys, veldig trangt men kjempekoselig. Alle småsnakket og det var veldig god stemning.
Takk for en uforglemmelig kveld, Maria! :)

Julebrus og førpremiere

Da jeg var i butikken tidligere idag, fikk jeg et lite gledesjokk. En stor fin hylle med julebrus var satt frem. Og ja, jeg vet at vi bare er i oktober, men jeg elsker julebrus. Ikke bare smaken, men hele stemningen med julebrus og alt som hører til. Jeg kunne ikke dy meg, så jeg kjøpte en flaske og løp hjem og trakk på meg ullsokker, noe jeg også er en stor fan av.
I morgen er endelig førpremieren på "I et speil, i en gåte" som jeg har ventet på i over et år. Og jeg har faktisk funnet noe å ha på meg!
Så nå kan både filmen og julen komme, - jeg er klar.

Pictures

Siden jeg ikke kommer på noe å skrive om, poster jeg noen fine bilder.

Loppemarked

Idag har jeg vært på loppemarked.
Jeg syns årets loppemarkeder har vært litt skuffende! Alt koster mye mer og de som selger ting er ofte kjempesure. Men jeg fikk likevel kjøpt noen kule småting.
Handleliste:
-Et skjørt jeg skal omdanne til en kjole, eller sy om til noe helt annet
-To fine armbånd
-En stråhatt
Etterpå dro Hanna, Anja, en venn av Anja som heter Thea og jeg ned til Majorstua å kjøpte gave til broren til Hanna som fyller 18 idag, deretter på loppemarked på Majorstua skole. Etter dette kollapset vi på en café. Plutselig fikk Sara og Hanna et impulsivt innfall om at de ville ta et til hull i øret, så vi tok trikken videre til Scorpius på Grünerløkka hvor de tok et hull til hver.
Nå skal jeg krype inn i kosebuksen og lese ferdig "I et speil, i en gåte" som jeg for så vidt egentlig har lest før, men trenger en liten oppfriskning før jeg skal på premieren på onsdag. Men så kommer det store spørsmålet. Hva skal jeg ha på meg??? Jeg vil ikke være overpyntet og ikke for hverdagslig. Hm...

Tror jeg går i hi.

"Unnskyld, har dere krefter?", "Nei, beklager, det er vi utsolgt for.." Slik føler jeg meg. Rett og slett kjempesliten. Det er ofte sånn om høsten. Det regner og regner og det blir mørkere og mørkere. Kanskje jeg skal gå i hi? Tror det.
Nå sitter jeg i sofaen med pledd og spiser snickers og ser på reprise av "Den store reisen" mens jeg prøver ignorere stemmen inni meg som sier at snickers er usunt og at den ene indianerstammen i dette programmet har blitt bedt av NRK om å kle av seg og late som de bor i små stråhytter for å virke mer primitive enn de egentlig er, noe som mange mener er helt skandaløst. Men konklusjonen er; jeg fortsetter og se.

Hæppi

I norsktimen fikk vi utdelt et avisutklipp fra en språkspalte i Aftenposten Det handlet om språkfeil, som kan gi HELT feil assosiasjoner. Vi lo godt da vi leste dette:

Bulldogg selges. Eter det meste og er svært glad i barn.

På mitt konditori selges limonade laget av meg selv, korket og stemplet.

Dagens ros til de to menn og den kvinne som hjalp meg til sykehuset etter å ha brukket benet mitt.
Fallskjerm, brukt bare en gang, aldri åpnet, liten flekk.

Björks bussreiser - et alternativ til en hyggelig ferie. Haha x)

I gymmen idag hadde vi dans. Rettere sagt, skotsk folkedans! Det må ha vært litt av et syn.
Da jeg var i butikken etter skolen ble jeg oppring av Maria (Saki) som lurte på om jeg ville være med på premieren til "I et speil, i en gåte" og deretter premierefesten neste onsdag. Jeg ble så glad! Jeg hadde aller mest lyst til å skrike, men klarte å beherske meg til noen små lykkeklynk.
Litt etter ringte Sara og spurte om jeg ville være med på boklansering og kunstutstillingsåpning i kveld. Det ville jeg selvfølgelig. Boken som ble gitt var skrevet av Anbjørg Sætre Håtun og handler om å ikke miste motet selv om man møter mye motgang i livet, noe som er et viktig tema. Hun har selv opplevd brystkreft i ung alder.

Kaldtkaldtkaldt

Da var skolen i gang igjen. Dagen startet med at jeg, halvt i søvne, tittet ut på gradestokken utenfor vinduet mitt, noe jeg har fått for vane de siste ukene. Jeg måtte gni meg i øynene for å sjekke om det jeg så, virkelig stemte. -1 grader! Brrr.. Ettersom jeg er en ekstremt kaldt person, og er kald hele tiden, var ikke dette en spesielt god start på dagen. Jeg pakket meg inn med skjerf og ulljakke og vandret ut i mørket etter å ha fått i meg en toast. Ute var det kjempeglatt! Jeg holdt på å gi flere ganger, og jeg hadde aller mest lyst til å løpe hjem å ta på meg ullsokker, drikke en stor kopp kakao og se på film. I første time hadde vi geologi. Deretter hadde jeg motorlære i et rom med dårlig luft og en intens oljelukt. Jippii! Det hjalp litt på humøret da vi fikk tilbake historieprøven etterpå, hvor jeg hadde gjort det veldig bra :) Nå skal jeg snart på teaterkurs.

Høstutstillingen

Idag var siste dag av dette årets høstferie. Idag var også høstutstillingens siste dag, så Hanna og jeg benyttet sjansen og dro for å se den. Høstutstillingen blir satt opp på Kunstnernes Hus i Oslo hvert år. Jeg synes årets høstutsilling av kjempefin! Jeg likte spesielt godt en instalasjon av en kjempestor bikube bygget opp av små bikubeplater. Det luktet varm honning i hele rommet og det var dempet belysning. Hele kuben var opplyst av lysbilder av summende bier. Man kunne også høre en svak summing. Det gikk også ann å gå inn i bikuben. Ellers var det veldig mange fine bilder og tegninger som ga masse inspirasjon. Et annet kunstverk var et slags "teppe" som lå på gulvet. Det var satt sammen av masse perler og knapper som var lagt sammen til et mønster. Og det var kjempestort! Litt av en jobb. Men så inntraff ulykken. En liten gutt begynnte å løpe vimsete rundt i rommet, og da moren begynnte å løpe etter ham for å få han til å stoppe, løp han bare enda fortere rundt og rundt dette teppet og lo frydefullt. Dette måtte gå galt, og det gjorde det. Han snublet og skubbet i stykker et hjørne av teppet. Han bare lo, og løp vidre. Stakkars mor. Hun så ganske flau ut da hun med raske skritt slepte sønnen sin ut av rommet. Enda godt at det var siste dag av utstillingen!
Håper dere har hatt en kjempefin høstferie. Det har jeg : )

Bilen min (:

Min fremtidige bil! Jeg skal ha den :D

Horisont av perlemor

Må bare poste dette nydelige diktet. Er det ikke drømmende og fint?

Stillhetens underlige mørke av blå anemoner i sitt første møte med lysets overflate av solregn -som morildens nervøse lysflimmer av utolmodig rastløshet -sukkende klager i vannets understrømmer av ukjent liv - med vanliljens kjærlige stillhet i overflatens speilrefleks av evig tørst - i vannets gåtefulle horisont av perlemor reflekteres usendte tanker om livet ved stranden - med navnløse menneskekropper med pust av evige lynger og ordløse vinder.

Øyeblikkets små gleder

Idag har vært en veldig avslappende dag. Sovet lenge, dusjet lenge og gått i pysjamas lenge. En slik dag trenger man inni mellom. Bare gjøre ingenting. Men jeg har faktisk gjort noe. Jeg har laget to smykker, tegnet litt og fått ryddet på rommet! Nå sitter jeg i sofaen med pledd, telys og godteri, noe det har blitt litt for mye av idag. En liten sjokoladebit i ny og ne og restene fra gårsdagens smågodt. For å si det litt poetisk; dagen har vært fylt med øyblikkets små gleder. Ingen ting å rekke, bare være i nuet. Frydet meg over regnet som har plasket ned utenfor, mens jeg sitter inne med en rykende varm kopp te. Det er slik en ferie skal være.

Kan jeg få? =)

Mens jeg satt å lagde hempasmykke og spiste sjokolade kom jeg over disse utrolig fine og fargerike Ray Ban, Wayfarer brillene. Vil ha! :)

Bonjour, Mademoiselle!

Når jeg har tatt t-banen i det siste har jeg begynt å bli oppmerksom på stemmen til t-banesjåføren når han eller hun utroper neste stasjon eller "dørene lukkes". Den kan nemlig være ganske spesiell. Da jeg tok banen for noen dager siden, måtte jeg trekke på smilebåndet. Denne stemmen var veldig lys og pipete, og svært lystig. Flere på t-banen begynnte å le. Igår kveld da jeg skulle møte Sara, var stemmen mørk, buldrete og nesten litt skummel. Da hjalp det ikke mye at det var helt mørkt utenfor, og at t-banevognen nesten var tom.
En annen ting jeg har tenkt på er, hvorfor er vi nordmenn så lite i møtekommende mot hverandre? Hvis man kommer inn i en butikk i Frankrike blir man hilset med et smil og "Bonjour, Madam. Ca va?". Slik er det i Italia også, og mange andre Sør Europeiske land. Her i Norge er vi heldige om vi får et "Hei". Derfor lyser dagen opp med slike mennesker som smiler til deg eller folk i butikker som slår av en lystig prat. Det er så utrolig mye hyggeligere! Og det skal ikke så mye til.

Høst og tykke ullsokker

Nå har det blitt skikkelig høst. Det er kaldt, det regner og bladene faller av. Men av en eller annen grunn er det bare koselig. Det er kjempekoselig å tusle rundt i kjempetykke ullsokker, kosebukse, drikke te og se på film, noe man nesten ikke kan gjøre om sommeren uten å få dårlig samvittighet. Og høst betyr snart jul! Jeg elsker julen. Brenne i peisen, mens det snør stille ute, pakke julegaver, bake pepperkaker så det dufter i hele huset, rulle marsipankuler og dyppe dem i smeltet, varm sjokolade, og smugspise så mange at man tilsutt blir kjempekvalm. Jeg gleder meg! :)

Idag var jeg på kino med Sara og så "Wild Child". Den var søt. Skikkelig jentefilm. Gleder meg til "I et speil, i en gåte" kommer om noen uker. Min venninne, Maria (Saki) spiller i den. Det blir gøy.