Må bare poste dette nydelige diktet. Er det ikke drømmende og fint?
Stillhetens underlige mørke av blå anemoner i sitt første møte med lysets overflate av solregn -som morildens nervøse lysflimmer av utolmodig rastløshet -sukkende klager i vannets understrømmer av ukjent liv - med vanliljens kjærlige stillhet i overflatens speilrefleks av evig tørst - i vannets gåtefulle horisont av perlemor reflekteres usendte tanker om livet ved stranden - med navnløse menneskekropper med pust av evige lynger og ordløse vinder.
2 comments:
har du skrevet det? <3
Neei. :)
Post a Comment