Igår var endelig premieren på filmen "I et speil, i en gåte" basert på boken av Jostein Gaarder.
Hedda og jeg skyndte oss hjem etter gymmen, spente og forventningsfulle. Vi vimset litt rundt, spiste og fikk gjort litt lekser, før vi pyntet oss. Og som alltid når man har dårlig tid og skal pynte seg, føles ingen ting riktig å ha på seg, og man finner ingen ting av det man leter etter. Da vi omsider var ferdigpyntet dro vi i hall hast ned til Colosseum kino hvor vi møtte Fay, Aleks og moren, faren og brødrene til Maria (Saki). Det var satt ut store , høye fakler og det var lagt ut en rød løper som det nå samlet seg folk rundt. Vi fikk presset oss frem blant mengden og sto å trippet mens vi ventet på Maria og de andre skuespillerene. Da de omsider kom, entret Maria med stil og gikk proft nedover den røde løperen med han som spiller den spanske gutten, Sebastian, ved sin side.
Vi gikk inn på kinoen, og Hedda og jeg fant plassene våre på rad 11, ved siden av Maria. Da omsider alle hadde satt seg var det tid for taler. Alle skuespillerene og de andre som hadde vært med å skape denne filmen ble kalt frem foran lerretet. Da det var Maria's tur sa regissøren masse fine ting om henne, før han bad henne om å komme ned foran publikum.
Filmen startet, og mange tårer måtte tørkes. Filmen var utrolig fin, trist, dyp og rørende, og skal absolutt sees igjen. Maria spilte kjempebra og det var utrolig morsomt å se henne på film.
Så gratulerer Maria, med en fantastisk nydelig film og strålende skuespillerprestasjon.
Etter filmen var dro vi videre til premierefest på Kunstnernes Hus. Der var det satt opp mange fakler rundt hele inngangen, hengt opp diskokule i taket, det var dempet, blålig lys, veldig trangt men kjempekoselig. Alle småsnakket og det var veldig god stemning.
Takk for en uforglemmelig kveld, Maria! :)
Hedda og jeg skyndte oss hjem etter gymmen, spente og forventningsfulle. Vi vimset litt rundt, spiste og fikk gjort litt lekser, før vi pyntet oss. Og som alltid når man har dårlig tid og skal pynte seg, føles ingen ting riktig å ha på seg, og man finner ingen ting av det man leter etter. Da vi omsider var ferdigpyntet dro vi i hall hast ned til Colosseum kino hvor vi møtte Fay, Aleks og moren, faren og brødrene til Maria (Saki). Det var satt ut store , høye fakler og det var lagt ut en rød løper som det nå samlet seg folk rundt. Vi fikk presset oss frem blant mengden og sto å trippet mens vi ventet på Maria og de andre skuespillerene. Da de omsider kom, entret Maria med stil og gikk proft nedover den røde løperen med han som spiller den spanske gutten, Sebastian, ved sin side.
Vi gikk inn på kinoen, og Hedda og jeg fant plassene våre på rad 11, ved siden av Maria. Da omsider alle hadde satt seg var det tid for taler. Alle skuespillerene og de andre som hadde vært med å skape denne filmen ble kalt frem foran lerretet. Da det var Maria's tur sa regissøren masse fine ting om henne, før han bad henne om å komme ned foran publikum.
Filmen startet, og mange tårer måtte tørkes. Filmen var utrolig fin, trist, dyp og rørende, og skal absolutt sees igjen. Maria spilte kjempebra og det var utrolig morsomt å se henne på film.
Så gratulerer Maria, med en fantastisk nydelig film og strålende skuespillerprestasjon.
Etter filmen var dro vi videre til premierefest på Kunstnernes Hus. Der var det satt opp mange fakler rundt hele inngangen, hengt opp diskokule i taket, det var dempet, blålig lys, veldig trangt men kjempekoselig. Alle småsnakket og det var veldig god stemning.
Takk for en uforglemmelig kveld, Maria! :)
1 comment:
Det var så koselig, og tusen takk maria! -For de fine ordene :)<3
Post a Comment